Som et glad og harmonisk barn av 80-tallet hadde jeg sett frem til denne filmen en god stund. Og jeg ble vel ikke direkte skuffet. «Wall Street 2» leverer nemlig det man forventer, intet mindre. Men dessverre heller ikke noe mer.
Gordon Gekko (gestaltet av en Michael Douglas som ikke har mistet teken) slipper ut etter mange år i buret for sine synder i 1’ern. Dattera Winnie (Carey Mulligan) har blitt voksen og dater wall street-duden Jacob (Shia LaBeouf), selv om hun hater både børsmekleri og faren sin, som hun holder ansvarlig for at familien gikk i oppløsning.
Uansett, Gekko kommer ut av fengsel og begynner straks å legge planer for hvordan han kan bygge seg opp igjen. Og planene skal vise seg å inkludere de idealistiske turtelduene Winnie og Jacob…
Hovedfokuset ligger denne gangen ikke hos Gordon Gekko, men hos den vordende svigersønnen Jacob. Dessverre er dette en svakhet for filmen: i stedet for å virkelig boltre oss i dekadent narcissisme, pengebegjær og tunge psykoser, som så godt personifiseres gjennom ikonet Gordon Gekko, gis det for mye plass til ingredienser som kjæresteri, valgets kvaler og intriger som strengt tatt mangler litt brodd. Hvor blir det av skikkelig ondskap og griskhet? Til og med Gordon Gekko har blitt upålitelig på dette området.
Filmen er dessuten unødvendig lang og byr på dødpunkter rett som det er. Et proft håndverk og gode skuespillere sørger for at «Wall Street 2: Money Never Sleeps» ikke flopper, men dette er likevel ikke noe bestenotering.