Vals med Bashir

Akkurat når du trodde du hadde sett alt, kommer det en animert, israelsk dokumentar og spenner beina under deg. Sjelden har vel en film vært mer aktuell enn denne. Vals med Bashir gir et unikt innblikk i en israelsk soldats situasjon. Men dokumentaren er universell, selv om den handler om en spesifikk konflikt er tematikken generell og kan like gjerne handle om Afghanistan eller den finske Vinterkrigen for den del.

Filmens protagonist innser en dag at han ikke husker noe fra sin tjenestetid under beleiringen av Beirut. Han har fortrengt alt. Etter råd fra sin psykolog bestemmer han seg for å besøke venner fra troppen han var med i. Dette fører ham ut på en fysisk og terapeutisk reise hvor han lærer litt av hvert om seg selv og det å være menneske. For hver person han treffer dukker det opp nye minner. Sterke minner fra forskjellige episoder. Vennene deler sine erfaringer og vi får se hvordan de var og hvordan de er nå. Alle har sine egne måter å behandle erfaringene på. Ansvarsforskyvning er en av de viktigste mekanismene i en krigssituasjon. Man følger ordre. Individet har ingen plass. Alle og ingen er skyldige.

Rent teknisk så ser Vals med Bashir ut som Richard Linklaters A Scanner Darkly og/ eller Waking Life, men Folman presiserer at de ikke har brukt rotoscope animasjon (dvs. male på råfilmen). De har brukt vanlig tegnet animasjon, flash og 3D. Resultatet er usedvanlig lekkert og er en sann nytelse for øyet - i sterk kontrast til filmens alvorlige tematikk. Max Richters soundtrack må også nevnes. Han er kjent for sitt samarbeid med FSOL og Roni Size, foruten sitt eget materiale. Vals med Bashir er en sjelden fugl på kinolerretet, men om folk kjenner sin besøkelsestid bør løpe til billettluken snarest. Boikott blir for teit.