This means war

CIA-agentene og bestevennene Tuck og FDR (Tom Hardy og Chris Pine) ender tilfeldigvis opp med å date den samme dama (Reese Witherspoon). De bestemmer seg for å ikke si noe til frøkna, som ikke aner at hennes to lover-boys kjenner hverandre. Datingen blir tatt til et nytt nivå av krigføring, bokstavelig talt. Vi snakker spionasje og sabotasje til det siste.

Se for deg at du skal på date. Du er i skikkelig humør til litt eksplosjoner og agent-action, mens frøkna vil fnise til litt festlig romantikk. VELDIG kjønnsstereotypisk, men come on: Det er mange av dere der ute. I deres tilfeller kan jeg gledelig melde at redningen har kommet. This Means War har både automatvåpen, babes, arrete skurker, jenteprat og søt klining. Som en kombinasjon mellom Mission Impossible og Lovlig blond som faktisk fungerer overraskende bra. Du kommer til å le, bli flau og litt rørt.

Det er komedien som bærer mye av filmen, lekkerbiskene Tom Hardy og Chris Pine har god kjemi på skjermen, replikkvekslingen er rask og vittig og Reese Witherspoon er søt og festlig som bestandig. Hovedplottet, altså hvem som vinner jenta, blir relativt godt servert til tross for at det mildt sagt tar litt av til tider. Plott nummer to, den stygge skurken med østeuropeisk aksent som Tuck og FDR skal fange, drukner ufortjent i datingproblematikken.

Filmen mangler det aller bittelille siste dyttet for å komme seg opp fra terningkast fire, men det er absolutt en film som er verdt å se.