The Spirit

Tegneserierskaperen Frank Miller debuterte som filmregissør i 2005, da han sammen med Robert Rodriguez filmatiserte sin egen serie Sin City. Konsekvent bruk av blåvegg, og bøttevis av stiliserte effekter ga filmen et kunstnerisk uttrykk, sjelden har vel en serieadaptasjon ligget så tett opptil sitt tegnede forelegg. Mørke bilder, lek med lys og skygger og en demonstrativt hardkokt, gladvoldelig tone gjorde Sin City til en av 2000-tallets mest minneverdige filmer, og det er i utgangspunktet ikke rart at amerikaneren fikk i oppgave å filmatisere The Spirit, Will Eisners geniforklarte tegneserie fra førtitallet om en død politimann som vender tilbake for å kjempe for lov og orden.

Serien, som mange kanskje husker fra åttitallets norske Fantomet-blad (den var fast biserie og ble også trykket i et eget 3D-bilag) var en frodig og detaljrik krim, med både humor og action. Millers filmversjon er imidlertid sørgelige saker. Han har kjørt Eisner-materialet gjennom Sin City-kverna og det som kommer ut en uforståelig, usammenhengede, usjarmerende og uvesentlig graut. Samtlige triks fra Sin City-katalogen prøves ut, her er snø som faller i sakte film, tegneserieaktige bevegelser, farlige skurker og sexy kvinner.

Filmen oppleves mer som fattigmannsutgaven av Sin City enn som en helhetlig historie, og den uklare handlingen vitner ganske enkelt om slett arbeid. Moralen? Tegneserieskaper, bli ved din lest! Og vit at ikke alle tegneserier kan filmatiseres på samme måte. Det verste med The Spirit er at den ødelegger Sin City og at forventningene til oppfølgeren senkes betraktelig.