For en gangs skyld tok jeg notater under en pressevisning (dvs rablet ned fire-fem stikkord og halvt leselige setninger) - og det er jeg glad for nå. For to uker etter at jeg så «The Other Guys», som den heter på originalspråket husker jeg fint lite. Her er det lille jeg skrev:
”Urytmisk. Skuespillerne gjør ikke rollene til sine egne. Kjedelig og masete. Uengasjert action. Idiotiske «Pulp Fiction»-referanser. Brøle-Wahlberg”.
Det er ikke veldig fristende å utdype, men som Knausgård har terpet: En skriveprosess kan ofte være vond.
Her er handlingen: Will Ferrel er en tilsynelatende kjedelig kontorist, en flagsaluting motherfucker med en broket fortid. Han har vært PIMP, håhå. LITE kontrast til livet han lever nå. Med skam ser jeg for meg high five-ene som utveksles mellom Ferrel-fansen i kinosalen.
Mark Wahlberg er hans hardbarka, desillusjonerte partner som er dømt til kjedelige oppdrag etter å ha skutt en idrettsmann ved et uhell. Sammen må de redde dagen.
Manuset er i utgangspunktet morsomt, men som notatene antyder mangler gjennomførelsen spontanitet, energi og fortellerglede. Her går det i plankekjøring, og selv om Will Ferrel er litt artig, kan han ikke forvente at alle skal le bare han åpner munnen. Han er ikke Fleksnes heller, akkurat.
Her har vi en actionkomedie med umorsomme morsomheter og stivbent action, ikke en film en anstendig anmelder (så anstendig at han tar notater, bare for å gjenta det) vil anbefale.
Regien er forøvrig ved Adam McKay, mannen bak den vesentlig mer vellykkede «Anchorman» (2004).