Jeg har ikke lest Kevin Lewis’ bestselgerroman som «The Kid» er basert på, men den bør være bedre enn denne filmatiseringen. Her har man nemlig rotet det fælt til i manuset, som for øvrig er skrevet av selvsamme Lewis, for fremdriften i historien hakker til tider ganske voldsomt.
«The Kid» er basert på Kevin Lewis’ egen oppvekst, og la det ikke herske tvil om at det var en grusom oppvekst. Som barn ble han forsømt og mishandlet, og senere i livet hooket han opp med folk som langt ifra var godt selskap, for å si det forsiktig. Forfattergjerningen reddet han ut av kaoset og desperasjonen.
Filmen starter med en brutal scene hvor Kevin blir banket til blods og kastet ut av en varebil, før han krabber hjem mens vi hører voice-over om at han tenker å ta sitt eget liv.
Derfra går det i flashback til barndommen, og selv om historien er tragisk, så føler man ganske snart en klamhet over hele filmprosjektet. Å kalle det for syting vil muligens være litt for kynisk, og jeg er da ingen kyniker, i alle fall ikke på heltid, men «The Kid» mangler dybde og fokus, den klarte aldri å fange meg ordentlig. Det hele blir overtydelig, filmen skriker etter sympati for protagonisten.
Gode partier til tross, «The Kid» blir inderlig på sutrete vis og for overfladisk til å nå opp til genretoppene.