Det er tydeligvis ikke lett å lage gode dansefilmer, det går år mellom hver gang vi får se noe virkelig sprekt i denne sjangeren. Men det er i alle fall lettere å lage gode dansefilmer enn sportsfilmer, og det er jo en god trøst.
«StreetDance 3D» kan minne litt om Breakdance-filmene fra 80-tallet, men både dansinga, koreografien og filminga har blitt adskillig mer spektakulært anno 2010.
Historien er forholdsvis enkel, husk at filmen sikter seg inn mot en ung målgruppe, samtidig som det alltid vil være dansinga som står i fokus i en sånn film. Men, når jeg sier at historien er enkel, så betyr det ikke at den er dum. For den funker nemlig fint nok, den.
Dette er en typisk ensemblefilm, hvor vi følger en gruppe dansere på veien frem til deres store mål: Å vinne det nasjonale mesterskapet i streetdance. Siden gatedanserne mangler et skikkelig sted å øve, så må de låne lokale av den snobbete ballettskolen. Til gjengjeld forventer ballettskolens rektor at gatedanserne skal samarbeide med skolens elever.
Dermed er det duket for kultur- og stilkollisjon, men du skal se at det grer seg til allikevel.
«StreetDance 3D» er en real nytelse for alle sanser. 3D-bildet kler filmen godt, dans har aldri vært så medrivende og levende på film noen gang. Ekstremt fascinerende, rett og slett. Og så har vi musikken, da. Pumpende, funky, nesten sånn at du blir helt svett der du sitter i kinosalen.
«StreetDance 3D» er en energibombe av en film, og anbefales på det sterkeste til alle aktive og passive dansere. Dette er filmen for de livsglade!