Splice

Siden dette er en sci-fi-film, så passer det godt å spå litt om fremtiden: «Splice» vil om noen år bli en kulthit som ruller sine runder på cinemateker og filmklubber rundt omkring.

Regissør og manusforfatter Vincenzo Natali, som er kjent for titler som «Cypher» (2002) og, ikke minst, den fantastiske «Cube» (1997), har tatt tak i en av sci-fi’ens eldste grunntemaer; menneskenes tukling med naturen. Tenk Frankenstein.

Kjæresteparet Clive og Elsa er genforskere med skyhøye ambisjoner og briljante hjerner. Men ikke nødvendigvis så mye vett, skal det vise seg. Bak bedriftens rygg, og tilsynelatende i idealistisk øyemed, starter de et grensebrytende eksperiment: spleising av menneskelig og animalsk DNA for å skape et nytt vesen.

Til verden kommer skapningen Dren, en jente ulik alle andre barn. En hybrid mellom menneske og fabeldyr. Hun vokser fort, hun er vanskelig å kontrollere, og hun kaster snart kjæresteparets liv ut i et marerittaktig kaos.

«Splice» er en type sci-fi som ikke forsøker å være troverdig, her fokuseres det på filosofiske aspekter og underliggende temaer. Hvor går menneskets grenser? Hvilke behov ligger til grunn for vår streben? Hva driver oss?

Historien er drivende godt fortalt, med en vakuumsk stemning og sitrende spenning. Effektene er visuelt integrert på en forbilledelig måte. Det horroraktige sluttpartiet bryter dog litt med filmens spirit, og den ”la oss holde døra åpen for en oppfølger”-avslutningen er direkte banal, men ingen av disse tingene irriterer meg nok til at jeg lar være å sette tomlene opp.

Et must for sci-fi-fans!