Fatih Akin pumper ut film etter film fra det tyrkiske/greske innvandrermiljøet i Tyskland. Han har lenge vært en av de mest interessante regissørene i Europa, men nå virker det som han sover litt bak rattet.
Akin er kanskje mest kjent for «Mot Veggen» (2004) og «Den andre siden» (2007), men hans gjennombruddsfilm, roadmovien «I juli» (2000) og «Solino» (2002) om den første pizzasjappen i Hamburg, står fremdeles som hans sterkeste filmer.
Moritz Bleibtreu er Akins faste hovedrolleinnehaver. Han skuffer ikke i «Soul Kitchen» heller. Bleibtreu er som alltid en fornøyelse å se på. Han spiller en mislykket restauranteier som har et slitent etablissement i en død bydel.
Hans rike kjæreste reiser til Kina for å studere, og han skal egentlig følge etter, men først skal han finner en avløser. Han tar en råsjanse på en genial, men uforutsigbar mesterkokk.
Kanskje unødvendig å si, men restauranten blir en voldsom suksess. Pengene renner inn og lysskye eierinteressenter dukker opp. Hans kriminelle bror kommer for å hjelpe til, og det hele begynner å balle på seg. Både ryggen og kjærlighetslivet til Bleibtreu får seg en knekk.
«Soul Kitchen» er en fornøyelig film å se på, men blir kanskje litt endimensjonal i lengden. Problemene som tårner seg opp blir i overkant konstruerte og løsningene noe formulariske. Men Akins filmer har alltid noe ved seg som gjør dem vel verdt å se.