Manusforfatteren bak «Gomorra» har laget en ny film, der han både regisserer og har hovedrollen, som viser et annet Italia enn det forgjengeren gjorde. Her er rå vold og dop byttet ut med vin og lett skvaldring. Sosialrealisme på hvert sitt ytterpunkt.
Gianni drukner en utilfredsstillende hverdag med mengder av chablis. Han bor med sin 93 år gamle mor i Roma og er konstant blakk. Når hans huseier tilbyr seg å ettergi husleie mot at Gianni for en kort periode tar vare på hans mor begynner ryktet om det midlertidige pensjonatet og spre seg. Før han vet ordet av det bor han sammen med fem eldre damer som han må passe på, underholde og varte opp.
Dette er ikke alderdom a la Hollywood i den forstand at alle er nusselige, søte og velmenende. De er heller ikke stereotype grinebukker som man har sett i Grumpy Old Men. Heldigvis. Det er faktisk virkelig mennesker som både sjarmerer og irriterer.
Med unntak av Gianni er casten amatører. Og det merkes, i positiv forstand! Det er utvilsomt noe ekte og svært så troverdig over denne lettbente komedien.
Gianni blir ikke bare en husvert, men også en person som må dekke de krevende, eldre damenes behov på godt og vondt. Hva han egentlig lærer av dette er uvisst, filmen tar seg ikke bryet med å forklare mer enn det man ser.
Dette er en kosefilm som i perioder er morsom, men også en tanke seig.