Jeg kan like godt innrømme det først som sist; jeg er fan av «Sex and the City».
Sesongene på DVD har blitt sett om og om igjen og jeg lot meg også underholde av første kinofilm. Jeg drømmer meg vekk i hensynsløs materialisme, flotte kjoler og hverdagslige problemstillinger som løses over en drink eller to.
Minimalismen kan dra til helvete; lenge leve gullforgylt glamour og designersko. Det gir en deilig tilfredsstillelse å se mennesker med altfor dyre antrekk slite med kjærligheten. SATC er etter min mening en av de mest geniale TV-seriene innen nyere tid. Men hvor lenge kan man tyne en suksess?
Forrige film endte med at Carrie giftet seg, Miranda tilga Steve for utroskap, Charlotte fikk barn og Samantha proklamerte seg som evig singel.
Etter tårer, latter og et uvisst antall menn endte alt godt. Så hvor går man nå? Eller som en dramatiker ville sagt det; hva kan gå galt? Dessverre; ikke spesielt mye.
PÅ STEDET HVIL
Det begynner med et homobryllup der Liza Minelli dukker opp, full av botox og godt humør. Så følger en litt for lang porsjon med dødtid før det smeller til med jentetur til Abu Dhabi. Ved en tilfeldighet møter Carrie sin tidligere flamme Aiden. Uten å røpe for mye kan jeg si at heller ikke dette byr på den helt store dramatikken.
Det største problemet med denne filmen er at rollefigurene er fanget i sitt eget konsept. Filmskaperne har ikke tatt seg friheten til sette Carrie og hennes venninner i utfordrende situasjoner. De tør ikke løsrive seg fra det som har skjedd og heller ikke det publikum forventer kommer til skje. Resultatet er at vårt kvinnelige firkløver står på stedet hvil.
Man kan tillate at en film som denne har en viss forutsigbarhet over seg. Men dette blir litt for kjedelig, rett og slett. Å lure på om man skal bytte jobb er ikke spennende nok. Heller ikke å gråte en skvett over at ungen din skriker.
Takket være maneateren Samantha er det fortsatt noen doser igjen med vulgær humor, og hun viser atter en gang at hun er selve essensen av hva dette en gang handlet om.
SATC-serien ble en formidabel suksess da den uten skrupler tok temperaturen på den moderne og selvstendige kvinnes liv i fasjonable New York. Det var morsomt og vågalt. Nå er det bare å konstantere at en epoke er over.
Det som gjorde Carrie og hennes venninner legendariske, nemlig den uforutsigbare singeltilværelsen, er for lengst erstattet av et etablert liv bestående av mann og barn. Og er det egentlig slik vi vil huske dem?
Bli den første til å kommentere denne saken!