Safe House

Svenske Daniel Espinosa imponerte med filmatiseringen av Jens Lapidus-romanen Cash i 2010. Og man ser mange av hans særtrekk i hollywooddebuten: Frenetiske sekvenser med håndholdt kamera og kjappe klipp og lekker fargebruk som sender tankene til Steven Soderberghs filmer.

Problemet er at han, i selskap med Denzel Washington og Ryan Reynolds ikke helt makter å engasjere med sin adrenalinfylte spionthriller. Handlingen er konseptuell nok: En ambisiøs fyr (Reynolds) på bunnen av CIA-hierarkiet jobber med å passe på etteretningstjenesten hus i Sør Afrika. Han får hendene fulle idet en ettersøkt CIA-avhopper (Washington)bringes inn i kåken, med alt du kan tenke deg av internasjonale terrorister på nakken.
Safe House kunne blitt en hederlig, eksplosiv kompisfilm, men sliter med å appellere til følelser og adrenalinbehov. Handlingen er rotete, repeterende og svært forutsigbar, Reynolds sliter for en gangs skyld med sjarmen og nærværet, og Washington er dessverre ikke tøff nok. Vi bryr oss ikke nevneverdig om hvordan det går, og enkelte actionsekvenser oppfattes bare som ekstremt masete. Jason Bourne uten nerve og hjerte, kan man kanskje si.

Da hjelper det ikke så mye at det SER bra ut, og at filmen har en fin, musikkvideoaktig tekstur. Det er vel bare å håper på at Espinosa får mer å bryne seg på i sin neste hollywoodfilm.