Sorry alle Robert Pattinson fans : Denne filmen er kjedelige greier. Jada, helten deres presterer bra, han bærer faktisk dette oppblåste føleriet nesten på egenhånd og gjør mer enn det jeg hadde forventet av ham. Ok, han er fremdeles uferdig som skuespiller og mangler litt dybde og pondus i rolletolkningene sine, ikke så ulik en ung Brad Pitt, men star qualityen er udiskutabel.
Pattinson fyller bildene godt og har en unektelig kul attitude. Her viser Twilight-kjekkasen at han duger til noe mer enn å suge blod og se mørk og kjekk ut.
Men, dessverre står verken regien eller historien i stil. Dette er et småskårent og storymessig utdatert drama som hele veien prøver beinhardt å utgi seg for å være dypt og emosjonelt storslagent. Ughh. Mulig det funker som ei kule for noen, men for meg funker det i beste fall delvis, i små glimt.
Gutt og Jente har sine sår på sjelen etter traumatiske, familierelaterte opplevelser. De møter hverandre og blir stormende forelsket. Men dette blir ikke lett, skal du se. Det går bra, før det går drit, før det blir bra igjen. Og innimellom er det gjespende kjedelig. Helt til filmmakerne drar kaninen opp av flosshatten med en ”overraskende” slutt, som bare føles klamt uansett hvor mye monologen måtte sitere Gandhi.
Remember Me vil dra Robert Pattinson- fans, og det er for så vidt helt greit. Problemene ligger som sagt i første rekke i manuset, og dernest i regien. Folka foran kamera gjør nemlig sakene sine helt greit, de, og takket være dem lander denne filmen på en flatt 3’er.