Handling: Morgan Spurlock forsøker å få firmaer til å sponse filmen vi ser, og denne prosessen utgjør filmens drivkraft. Spurlock oppsøker dessuten annet fintfolk: Filmskapere som Brett Ratner, Peter Berg, og Quentin Tarantino snakker om sitt forhold til produkter i filmer. Sistnevnte opplyser, interessant nok, at dinerkjeden Denny’s takket nei til å bidra til både «Reservoir Dogs» og «Pulp Fiction».
Samfunnskritikeren Noam Chomsky, rikingen Donald Trump og rapperen Big Boi slipper også til med sine betraktninger.
Men det viktigste er altså Spurlock selv og prosessen for å få store og små selskaper til å si ja til å være med. Filmskaperens uttalte mål er åpenhet og gjennomsiktighet, vise sitt publikum hvordan dette egentlig funker. Drive litt folkeopplysning med seg selv i hovedrollen som lærer, klovn og showman.
Som i «Super Size Me» er dokumentaristen selv med i omtrent hvert eneste bilde. Budskapet hadde kanskje kommet ennå bedre fram hvis han hadde trukket seg ørlite tilbake og valgt en mer Michael Moore-aktig propaganda-fremstilling, og man kan sikkert innvende at dette med produktplassering i filmer er gammalt nytt, neppe like sjokkerende som filmskaperen synes å tro. Likevel får Spurlock sagt det han vil si, med god hjelp av sin sympatiske fremtoning og frisk bruk av velkjente klassiske verker med «Dovregubbens hall» som gjenganger. Greit nok!
Synd man ikke får fruktdrikken POM eller hest- og menneskeshampooen Mane&Tale i Norge, forresten.