Lavmælte filmer om forbudt begjær (gjerne den som involverer et seksuelt forhold mellom den unge bystudenten og en gift, middelaldrende kvinne i primærsektoren) er en slags europeisk spesialitet, men nå ser det ut til at fenomenet har spredt seg til Midtøsten.
Fra det jødiske Israel (der befolkningen i stor grad har vært i Europa i generasjoner) kommer nemlig en film om ulovlige følelser mellom menn i et strengt ortodokst miljø.
Vi treffer slakteren Aaron, som akkurat har tatt over businessen etter sin avdøde far. Han er familiemann med et streit liv. En regntung dag møter han den noe yngre studenten Ezri. Han ansetter ham i slakterbutikken og en kjærlighet som hemmeligholdes på det sterkeste blir satt ut i praksis. Det ortodokse lederskapet får selvsagt snusen i det hele, og Aaron må ta et valg.
I et svært selvsikkert, tålmodig og avventende tempo tar den debuterende regissøren Haim Tabakmann oss med til en verden vi sjelden ser på film; det religiøse, jødiske Jerusalem. Man kan med rette innvende at historien er tradisjonell og at tempoet er i seneste laget, men filmen byr på genuine stemninger og flotte bilder. Skuespillet er sobert og underspilt. Her gnisses ingen tenner av tvil og indre spenninger, og det sprades heller ikke i ungdommelig, homofil virilitet.
Men hva er greia med alle bildene av kjøtt som skjæres og behandles? Hva skal de symbolisere, liksom? Amputering av sjelslivet?