Kommersielt sett er det farlig å lage politiske thrillere i USA ettersom de har dette to-partisystemet sitt. De fleste kunstnere er demokrater, og lager således «demokratvennlige » filmer, dermed går ikke republikanerne og ser filmen. Som følge våger man ikke å miste halvparten av et potensielt publikum.
George Clooney er en uhemmet demokrat og har frontet mang en kampanje for partiet. Han er også en overraskende habil regissør. Filmer som Confessions of a Dangerous Mind (2002), Good Night, and Good Luck (2005) bekrefter dette. Clooney har skrevet manus selv, og fått med seg en imponerende rekke skuespillere i Maktens menn. Det er nesten bare oscarvinnere-, eller nominerte skuespillere i alle de største rollene. Ryan Gosling er virkelig i vinden for tiden og gjør en fin rolle som den unge pressesekretæren Stephen Meyers. Han er en ung og fremadstormende bakmann på den politiske arenaen. Meyers er en idealist og et supertalent med en lysende fremtid foran seg. Han jobber med kampanjen for guvernøren Mike Morris, spilt av Clooney, i de såkalte Primaries. Meyers har klokketro på sin guvernør, men får sitt moralske og etiske kompass satt på prøve av renkespillet i korridorene og samspillet med pressen.
En pikant skandale med den unge praktikanten Molly (Wood) gjør at Meyers må stille spørsmål ved hele sin karriere. Maktens Menn mangler dog nerven filmer som dette trenger. Ei heller har Clooney vektlagt det estetiske slik han gjorde det i de to ovennevnte filmene sine. Alt foregår i korridorer og på pressekonferanser. Maktens Menn kunne like gjerne vært det skuespillet det i utgangspunktet ble skrevet som. Men for all del, det er hyggelig å se dette kobbelet med a-liste skuespillere jobbe for pengene.
Tv-serier som Presidenten har anledning til å gå grundigere til verks i hvordan det amerikanske valgsystemet fungerer – innad og utad, derfor føles en halvannen timelang film som dette rett og slett for overfladisk.