Le Havre

Den autodidakte cineasten har selv ikke svar på hvorfor, annet enn at han stjeler som en ravn fra filmer han liker. Det funker bra.

«Le Havre» tar oss til havnekvarterene til den franske byen på Normandie-kysten, der vi stifter bekjentskap med skopusseren Marcel Marx som har søkt seg vekk fra bohemlivet i Paris. Han tar seg av en unggutt som ankommer med en flyktningebåt fra Afrika og mobiliserer samtidig lokalbefolkningen for å hjelpe den illegale flyktningen unna immigrasjonsmyndighetene.

Handlingen utfolder seg på selvsikkert, sedat og deilig vis, med stilfulle og detaljmettede bilder i fargetoner som harmonerer bra med det rustikke miljøet. Den sosiale samvittigheten til lillebror Kaurismäki er tydeligere enn før (selv om godhjertethet i enkle kår er gjennomgangstema i brorparten av de siste filmene hans), likevel er filmen mer stilisert enn realistisk. Her gjøres det ingen krav på genuin rapportering fra fattigkvarterene som hos Dardenne-brødrene. Neida, Aki krydrer sin historie med sine franske chansons-favoritter og smakfull-dramatiske noir-strykere.

Resultatet er en fransk-finsk elegant tristesse, med humor, varme og omtanke. Intet mindre.