Tom Cruice er verdens største filmstjerne. Det er ikke uten grunn. Filmene hans raker inn penger og han har egentlig ikke gjort en eneste (seriøst) dårlig film siden debuten.
Regissør James Mangolds karriere har holdt en stødig oppadgående kurve siden den spede starten med indieperlen «Heavy» (1995). «Copland», «Girl Interrupted» og «Walk the Line» har alle hanket inn Oscarstatuetter.
«Knight and Day» er en heseblesende actionfilm som raser jorden rundt med fly, båt, helikopter, bil, motorsykkel og fly. Vi er i Østerrike, forså å plutselig våkne opp på en liten øy i stillehavet, før vi befinner oss i okseløpet i Sevilla. Litt som Jason Bourne-filmene, men uten gravalvoret.
«Knight and Day» er med andre ord en fullblods popcornfilm. Den er på grensen til å bli litt campy.
Cameron Diaz er en enkel jente som blir viklet inn i strabasene. Hver gang hun blir stresset, bedøver Cruice hun. Det er lettere sånn.
Actionsekvensene minner om god gammeldags John Woo. Scenene flyter over av badguys, mens Tom Cruice flekker motorsykkelen opp på bakhjulet og skyter alle ned som i et tv-spill. Og det er helt kult. Man aksepterer det. Det skal ikke være troverdig. Dette er en ren underholdningsfilm. Før du har rukket å åpne brusen din er det gått en time og femti minutter.
Det er deilig å se velproduserte, amerikanske sommerblockbustere med de største stjernene. De sparer ikke på noe. Det er som å sette seg inn på et luftkondisjonert flytog. Det er komfortabelt og forutsigbart. Det går fort. Det går på skinner, og leverer det du er ute etter.