Mer romantisk komedie om umake par: Ashton Kutcher er (en ikke altfor troverdig) leiemorder for CIA. På oppdrag i Nice møter og forelsker han seg på uforklarlig vis i streitingjenta Katherine Heigl, som er på ferie med familien, styrt av en autoritær og kontrollerende Tom Selleck. Ashton slutter med morderbusinessen uten å fortelle noen om den, og de prøver å leve et normalt forstadsliv.
Men akkurat da han trodde han var ute, blir han dratt tilbake; når en pris blir satt på hodet hans må Ashton få hjelp av kona for å komme ut av uføret og i forstaden blir det regulære krigshandlinger.
Greit at plottet er søkt og har hentet mye av innholdet sitt fra Mr. & Mrs. Smith og Date Night. Killers kunne ha kommet unna med det hvis den bare hadde vært hakket mer troverdig og hardtslående. Mangelen på kjemi mellom våre to turtelduer er skrikende, og Ashton Kutcher er som sagt alt annet enn overbevisende som hitman.
Skal man ta karakteren hans på alvor har vi dessuten med en forstyrret psykopat å gjøre, en fyr man kanskje får medynk med, ikke en man synes er veldig kul. Ikke prøver han, som Jason Bourne, å bli mer menneskelig heller.
Dialogen er elendig og uinspirert, handlingen er stillestående og filmen som helhet synes uinspirert, ufrisk og veldig, veldig uromantisk.
For romantikk og hemmelige tjenester bør du heller sjekke ut Stanley Donens klassiker Charade fra 1962, ofte omtalt som den beste Hitchcock-filmen Hitchcock aldri lagde. Der snakker vi film.