Jernkvinnen

Et spennende filmprosjekt, som dessverre favner for vidt og ender opp med å skrape på overflaten både når det gjelder portretteringen av mennesket Margaret Thatcher, hennes ideologi, og resultatene av hennes politikk. Dette er ingen dårlig film, men det går an å forvente seg mer når man skal lage film om den viktigste engelske statslederen siden Winston Churchill.

Thatcher var Englands statsminister gjennom hele åttitallet, for øvrig den eneste kvinnelige statsministeren i landets historie, og gjennomførte en rekke grep som fikk store konsekvenser for det britiske samfunnet – på godt og vondt. Hun fikk tilnavnet The Iron Lady, og det ikke uten grunn. Du lærer ikke mye politikk ved å se Jernkvinnen, så jeg anbefaler at du guggler deg opp på forhånd dersom det skorter litt på historiekunnskapene. På sine gamle dager er hun sterkt preget av demens, og filmen tar utgangspunkt i den alderdommelige Thatcher og forteller historien om livet hennes i flashbacks. Et konvensjonelt og for så vidt akseptabelt grep.

Imidlertid hviler det et ukledelig og merkelig teatralsk skjær over hele filmen. Meryl Streep er en fabelaktig skuespiller og jeg tviler ikke på at hun har fulgt filmskapernes intensjoner – likevel virker hun distansert i forhold til karakteren. Dette skyldes den fragmentariske fortellerstrukturen, som i dette tilfellet ikke kan sies å være vellykket. Kanskje man burde ha holdt fokus på et aspekt eller en fase av Thatchers innholdsrike liv?