Den første «Jegerne»-filmen var en stor publikumssuksess hjemme i Sverige. Filmen fikk enda mer oppmerksomhet da selveste Ingmar Bergman gikk ut og sa at den var et makkverk og mer amerikansk i stilen enn amerikanske filmer.
Regissør Kjell Sundvall er kanskje mest kjent for alle «Beck»-filmene, men også «Den siste kontrakten» (1998) og norske «Ulvenatten» (2008).
Sundvall har samlet jaktlaget fra forrige film og fortsetter 15 år senere i tid. Peter Stormare jobber fremdeles som politimann i den lille bygda i Nord-Sverige, og befolkningen frykter ham fremdeles mer enn de respekterer ham.
En bil blir funnet med blod i bagasjerommet. En ung bartenderpike er savnet. Bevisene peker mot en finsk galning. Stormare har «historie» med finnen og rikspolitiet i Stockholm kobles inn for å gjøre det på ryddigst mulig måte.
Rolf Lassgård måtte reise fra nord etter alt som skjedde i den første filmen. Han blir selvsagt satt på saken og må hjem til gamle trakter. Saken virker mer eller mindre klar. Bevisene mot finnen er sterke, men Lassgård aner ugler i mosen.
«Jegerne – Falske» spor er, i likhet med sin forgjenger, et vellaget stykke film. En liten bygd hvor alle kjenner alle, og hvor noen har svin på skogen som alle vet om. En mann utenfra må til for å ordne opp. Historien Sundvall og hans manusforfattere har kommet opp med er gjennomarbeidet og god. Du tar ikke plottet før langt ut i filmen, men det blir i overkant formularisk.
Dette er en svensk håndverksthriller - et ærlig stykke arbeid med gode prestasjoner i flotte omgivelser. De svenske skogene er flotte, men i likhet med denne filmen er de også litt kjedelige. Har du vært i en skog av denne typen før, vet du hva du går til.