Borgervern. Anarkiets mørke bakside eller et nødvendig onde? For hva gjør man når snuten ikke makter å ta knekken på et samfunn gjennomsyret av jævelskap? Her snakker vi plaging av eldre mennesker, vold, dop og generell dritt. En evig spiral der møkk avler møkk. Engelsk underklasse i fri utfoldelse som bevisst lager faen.
Og Pensjonisten Harry Brown er drittlei. Etter at hans eneste venn blir drept av ungdommer setter han i gang med sin egen etterforskning. Armert og sinna kommer han nærmere og nærmere svaret på hvem som drepte hans venn. Og på veien følger død. Mye død.
Men det er på en måte greit. De han tar livet av er en gjeng med drittfolk.
Dette er nemlig ikke en film som tar seg bryet med å menneskeliggjøre samfunnets tapere. Det er svart og hvitt i den forstad at man ikke alltid skjønner hvorfor de oppfører seg som idioter.
Man heier på Harry Brown og synes det er helt OK at han på sin vei mot sannheten også må rydde unna litt rusk. Filmen fokuserer nemlig på all uretten som har blitt begått mot vår venn Harry. I utgangspunktet bra mennesker kan henfalle til den mørke siden og bli besatt av tanken på hevn. For så å gå samfunnet midt imot i et personlig korstog.
Man kan velge å se denne filmen som en krass samfunnskritikk av politiets maktesløshet i områder hovedsakelig bestående av sosialklienter. Man kan også de på dette som et studie av en tragisk skjebne som mister sin moral i kampen mot det onde.
Uansett er dette en film man ikke kan gå glipp av. Storslagne slåsscener og en Michael Caine i storform. Spennende og velregissert. Og ikke minst viktig.