Ghost Rider 2 - Spirit of Vengeance

Vi møter atter en gang den djevelbesatte motorsyklisten Johnny Blaze fra den første Ghost Rider filmen, fremdeles overspilt av Nicholas Cage og fremdeles i full fyr og flamme (bokstavelig talt). Johnny sliter enda med djevelens forbannelse, som går ut på at han forvandles til en brennende sjelspisende biker i ny og ne, og har søkt tilflukt i Øst-Europa. Men man er tydeligvis aldri trygg fra satan (go figure), og blir oppsøkt av en hemmelig kirkesekt for å redde en unggutt (Fergus Riordan) som djevelen har i kikkerten.

”Hvis vi bare lager masse stilig action så skjønner sikkert ingen at vi har et dårlig manus!” må regissør Mark Neveldine og Brian Taylor fnist på møterommet i forkant. For handlingen er uengasjerende, kamuflert i masse eksplosjoner, dundrende rockemusikk, liksom-kjappe kommentarer (tror de prøvde å være festlige, er ikke sikker) og overdramatiske sekvenser. Mens actiondelen kanskje ikke var av det sterkeste kaliberet i den første Ghost Rider filmen, har de gjort alt, ALT, de kan for å gjøre det tøffere denne gangen. Karakterfokuset drukner fullstendig, vi blir ikke spesielt godt kjent med de involverte og føler dermed ikke med dem. Vellykket action, mislykket historie. Jeg kjenner jeg rett og slett driter litt i hva som skjer mot slutten.

Selvsagt, hvis du digger skikkelig masse tøffe banditter og en motorsyklist i flammer, og det er alt du krever av en film: gå for all del og se den. Den er sikkert kul for noen.