Frieri med forviklinger

Hva kan man lære av Frieri med forviklinger eller Leap Year, som den heter på originalspråket? Jo, for eksempel at Irland er et usedvanlig vakkert land befolket av katolske fundamentalister, røffe, pragmatiske hjerteknuserkroverter og eiegode, sjarmerende gamlis-stabeiser med sixpence og rødmussede kinn og kulemagen full av Guinness. En nasjon som lider av tilfeldig infrastruktur, eksotiske tradisjoner og utstrakt fiendskap mellom by og land. Og at kjærligheten er en sterk makt, en kraft som overvinner penge- og statusjag, og tror du nok på den, skal du se at det med status og penger ordner seg likevel.

Handlingen: Amy Adams dekorerer salgsobjekter for eiendomsmeglere og har vært forlovet med sin sedate legekjæreste i fire år. Hun er bridezilla in spe og er grinete på at hennes tilkommende ennå ikke har fridd. Hun får høre om den irske tradisjonen om at kvinner får lov å fri på skuddårsdagen og reiser i hemmelighet etter Mr. Legetreiging som skal på kardiologkonferanse i Dublin for å ta hånd om frieriet selv. Men skjebnen vil at Amy skal havne på bondelandet, og der møter hun en brysk, lettlevd og jovial friskus med det ikke så rent irske navnet Declan McCoughlin, eller noe i den duren. Han spilles av hotshoten Matthew Goode og skal åpenbart være sikleobjektet til målgruppen, som selvfølgelig er romantisk orienterte kvinner.

Frieri med forviklinger er mer romantisk enn morsom, og har både god timing og rytme etter en horribel første halvpart. Akseptabel midt på treet-sak som neppe skuffer noen. Men at Irland er så sommerlig, med fuglekvitter og blader på trærne 26. februar, det var nytt for meg.