Everybody's Fine

’Alle har det bra’ er en standardfrase man sier til naboen når han spør hvordan det går med ens barn. Robert De Niro er Frank Goode, en pensjonert enkemann som ikke helt vet hva han skal fylle dagene med. Han har fire barn som bor spredt utover hele USA. De bryter alle avtaler om å komme hjem på besøk til Frank. Ingen har tid til å komme hjem til ham. Så Frank legger ut på en rundreise til alle byene. New York, Chicago og Las Vegas.

Det går etter hvert opp for ham at han kanskje ikke var verdens beste far. De lever ikke de livene han har forestilt seg at de gjør. Rundturen blir en aldri så liten dannelsesreise for Frank.

Everybody´s Fine er på mange måter snytt ut av samme nese som Hva Angår Schmidt (Payne, 2002) med Jack Nicholson. Men Hva angår Schmidt var en kullsvart satire mens Everybody´s Fine er mer et tradisjonelt drama.

Ideen er god og klassisk. Det er mor som er limet som holder de fleste familier sammen. Far vet ikke hva som egentlig foregår. Han sitter i sofaen og leser avisen. Han blir hilst til, ikke snakket med. Det er en skjebne mange ender opp i, men som regel er det jo mor som lever lengst, så de fleste slipper å hanskes med denne problemstillingen.

Regissør Kirk Jones har tidligere laget lite minneverdige filmer som Waking Ned (1998) og Nanny McPhee (2005). Everybody´s Fine er utvilsomt hans beste film, men det sier gjerne ikke så mye.

Om den hadde gått rett på leiefilmmarkedet hadde den vært en av de bedre av de filmene. I forhold til kinomarkedet faller den litt gjennom. Filmen har alle de rette ingrediensene, men noen har glemt å salte den.