Drive My Car

Drive My Car

Japan 2020
Regi: Ryûsuke Hamaguchi
Med: Hidetosi Nishjijima, Tôko Miura, Reika Kirishima
Genre: Drama
Premiere: 4. februar

Her må ikke Beatles-fans la seg lure! Denne japanske filmen handler hverken om bandet eller låta deres. Den er derimot basert på Haruki Murakamis novelle med samme navn. Forfatteren er riktignok Beatles-fan og har også oppkalt en annen av sine romaner etter en Beatles-låt: «Norwegian Wood», en bok som ble filmatisert i 2010.

Drive My Car tilbyr forfatterens sedvanlige kjennskap til den menneskelige psyke og finurlige observasjoner om det dagligdagse. Med en spilletid på nesten tre timer, tar filmen mange uventede vendinger, og den inneholder flere overraskelser som er best å ikke avsløre. Men kort fortalt blir vi introdusert for en skuespiller, Kafuku, som elsker å kjøre rundt i bilen sin mens han jobber med replikker. Hans kone, som selv er en genial manusforfatter, er utro. Når Kafuku oppdager dette, holder han tyst om det og velger å ikke konfrontere henne. Men dette er ikke det eneste som plager ham. Under oppsetningen av et teaterstykke, blir han tildelt en sjåfør, og den kjøreglade skuespilleren må motvillig gå med på å være passasjer fra nå av.

Hadde dette vært en tradisjonell film, hadde et uventet vennskap blomstret mellom den plagede skuespilleren og den unge kvinnelige sjåføren. Å kalle det vennskap blir nok å strekke det litt langt, men en interessant relasjon oppstår i det minste. Dette er en annerledes road movie, som tar seg god tid til å bli kjent med karakterene, uten å bli overdrevent poetisk. Manuset (som vant prisen for beste manus under årets Cannes-festival) vier tid til et bredt spekter av temaer og følelser, det fokuserer på gråsoner, mennesker som hverken er sympatiske eller det motsatte, og stiller spørsmål det ikke finnes enkle svar på. Drive My Car er rett og slett en klok og rørende film, og er den massive spilletiden verdig.

Nicolai Berg Hansson