«Djevelens trekkspill» er en musikalsk, vakker og poetisk opplevelse. En estetisk, djerv reise gjennom det nakne, forblåste og likevel på sitt vis vakre landskapet nord i Colombia.
Vi møter trekkspillmusikeren Ignacio, som i hele sitt liv har reist fra småsted til småsted for å underholde menneskene og tjene til livets opphold. Det ryktes at trekkespillet hans er forhekset; at det en gang har tilhørt selveste Djevelen.
Når Ignacios kone dør, bestemmer han seg for å levere instrumentet tilbake til sin aldrende læremester og aldri mer spille på det.
Dermed legger han ut på en lang reise, og underveis møter han på den unge gutten Fermin, som selv bærer på en drøm om å bli omreisende musiker og spellemann – altså den livsstilen som Ignacio ønsker å legge bak seg.
I denne stillferdige road movien lar regissør Ciro Guerra oss møte mange fargerike karakterer og menneskeskjebner. Fotoet er utilslørt vakkert og sofistikert, bildene trollbinder deg. Stemningen i filmen er grunnleggende mollstemt, godt understøttet av trekkspilltonene.
«Djevelens trekkspill» tar seg god tid, filmen bæres frem av sublime situasjonskildringer fremfor en drivende, ytre handling.
Får jeg foreslå en oppskrift til en flott kveld? Spis godt, få hodet ned, se denne filmen og knekk en flaske rødvin på en rolig bar etterpå.