Steve Carell sluttet som kjent i den amerikanske komiserien «The Office» for å gjøre mer spillefilm. De siste par årene har Carell kvernet ut romantiske komedier over en lav sko. «Crazy, Stupid, Love» er en av de bedre. Julianne Moore pleier å sile filmene sine med omhu. Ryan Gosling like så. Han er en kresen kar.
Plottet er enkelt nok. Emily og Cal har vært gift i tyve år og ekteskapet er blitt forutsigbart og kjedelig. Men at hun plutselig ønsker å skille seg kommer som en bombe på Cal. Han flytter ut og begynner å gå på samme nattklubb kveld etter kveld for å slukke sorgen med feminine longdrinks. Han er et sørgelig skue. Stamgjest og kvinnebedårer Jacob (Gosling) får vondt av ham og tilbyr Cal en slags make over. Han skal hjelpe Cal med å gjenvinne sin maskulinitet. Cal lærer et par sjekketriks, skifter ut garderoben og blir en dreven utelivsløve.
Men i lengden er det selvsagt ikke det han vil. Ei heller hans nye svirrebror, Jacob, er fornøyd med sine overfladiske bekjentskaper i lengden. Vi skjønner alle hvor det bærer hen ut i fra dette.
«Crazy, Stupid, Love» er, som tittelen antyder, en relativt formularisk komedie. Til tider blir det på grensen til farse, men det hele er velskrevet og gjort med hjerte. Filmen er full av sleivkjeftede kommentarer som kommer i upassende øyeblikk. Man tar seg selv i å sitte og smile fårete – selv om man ikke vil. Den ene regissøren, Glenn Ficarra, har da også skrevet manusene til «Bad Santa», «Bad News Bears» og «I Love You Phillip Morris», så vi skjønner hvor den svarte humoren stammer fra.
Av og til er det deilig å se en velsmurt Hollywood rom-com som ikke prøver å være noe mer enn nettopp det. Særlig når man har seriøse skuespillere som leverer varene. «Crazy, Stupid, Love» er en sjarmerende liten komedie som er veldig vanskelig å ikke like.