Cornelis Vreeswijks historie er mildt sagt verdt en filmbiografi. Den nederlandske trubaduren klarte å presse ut hele 38 plater, et knippe poesibøker og en filmrolle, til tross for at han bare ble 50 år gammel. Han kom til Sverige da han var 12 år gammel, men fikk aldri svensk statsborgerskap. Likevel står han igjen som en av Nordens aller største visesangere.
Norske Hans-Erik Dyvik Husby, bedre kjent som Hank von Helvete fra Turboneger, er skremmende lik Vreeswijk utseendemessig, men har også en hel del til felles på det personlige plan med det svenske ikonet.
Dyvik Husby har ingen skuespillerbakgrunn, men kommer rett fra hovedrollen i musikalen Jesus Christ Superstar. Dyvik Husby er et funn foran kamera. Han er komfortabel og kul å se på, og tar rollen på en helt glitrende måte. Det ser helt naturlig ut for ham og han suger nok endel fra eget bryst rent inspirasjonmessig. Frysningene sitter lett da han lirer av seg de velkjente sangene. Dyvik Husby synger selv på en del av visene.
Regissør Amir Chamdin har fortid i det svenske hip hopbandet Infinte Mass, men har laget et vell av musikkvideoer for band som The Cardigans, Hellacopters, Stina Nordenstam for å nevne noen. Han har også laget reklamefilmer for mange av de største merkevarene i verden.
Han spillefilmdebuterte i 2004 med «Om Gud Vil» med Nina Persson (The Cardigans) i hovedrollen. Chamdin har altså en forkjærlighet med å instruere vokalister i spillefilmer. Et ideelt valg av regissør for en film om en trubadur.
«Cornelis» har en overbevisende tidskoloritt fra 60- 70- og så vel 80-tallet. Filmen har i tillegg en veldig fin rytme. Siden det er en musikkfilm er det selvsagt også mye av musikken til Vreeswijk i filmen. Filmen gjør opp et verdig og interessant regnskap for Cornelis Vreeswijks reise til suksess og påfølgende fall.
Det lukter Amanda lang vei av Hans-Erik Dyvik Husby prestasjon.