Klaus dro ikke innom denne gangen. Med nitti minutters handling inne i en kiste seks fot under jorda, tar «Buried» mål av seg å være den ultimate klaustrofobifilmen. Å være det klaustrofobiske motsvaret til «Vertigo» (høydeskrekk), «Arachnaphobia» (edderkoppfobi) og «Snakes on a plane» (slange- og flyskrekk).
Fobifilmene kommer med ujevne mellomrom, og det er sjeldent at de rendyrker redselen og dets objekt like sterkt som her.
Opplegget; en mann er levende begravet og må gjøre alt han kan for å tenke rasjonelt og unngå panikk, prøve å bruke sine virkemidler (blant annet en telefon) så kløktig så mulig for å overleve. Det krever sitt av filmens eneste (synlige) skuespiller. Og det er interessant at valget falt på Ryan Reynolds, kanskje fortsatt mest kjent for rollen som Berg i den underkjente tv-serien "Pizzagjengen".
Siden den gang har Reynolds markert seg med humoristisk action («Blade: Trinity», «Smokin’ Aces») og romantisk komedie («Helt sikkert, kanskje», «The Proposa»l), men 33-åringen har også vist seg som et vellykket skuespillervalg i mer seriøse dramafilmer, som «Fireflies in the Garden» som ble vist på filmfestivalen i Berlin for to år siden.
I «Buried» spiller Reynolds sin nedgravde lastebilsjåfør med intensitet, gjør rollen til et ekte menneske snarere enn å spille ham med eplekjekk distanse. Paul Conroy, som han heter, er en fyr man tror på. Samtidig gjør ikke «Buried» krav på realisme hele veien, noe en actionsekvens med en slange kan som eksempel på.
Det har uansett lykkes regissør Rodrigo Cortes å lage et formfullendt og effektivt eksperiment av sin første amerikanske film, det blir aldri kjedelig nede i kista. Mangelen på rikt bildemateriale kompenseres med tilskuerens forestillingsevne, uten at det skal røpes for mye her. Konklusjon: Et svært vellykket eksperiment. En rimelig god spenningsfilm.