Boy in the Striped Pyjamas

Filmen innledes av dette (fritt oversatte) sitatet: ”Barndommen formes av lyder, lukter og lys, før fornuftens mørke legger seg over den”. Tenk litt på det. En fin linje fra den britiske poeten John Betjeman. Boy in the Striped Pyjamas har en ganske original innfallsvinkel: Protagonisten er en åtte år gammel gutt, og alt sees gjennom hans øyne. Som alle vet, har en åtte år gammel gutt et relativt naivt syn på verden rundt seg. Stripete pyjamas? Det er fangedraktene til jødene i konsentrasjonsleieren faren hans driver.

Gutten og familien bor i et flott herskapshus ute på landet, rett ved siden av konsentrasjonsleiren. Gutten kjeder seg da det ikke er noen å leke med der. Men etter en oppdagelsestur i skogen oppdager han fangeleiren (som han tror er en gård) og en liten jødegutt på hans egen alder (som heller ikke skjønner hvor han er). De to blir venner. Det får konsekvenser. Enn så naivt perspektivet er, så blir det merkelig nok aldri kjedelig. David Thewlis har aldri sett bedre ut enn hva han gjør i SS uniform. Asa Butterfield, som spiller gutten, er et funn. Han kommer vi til å se mer av, om han ikke ender opp som Corey Feldman.

Eneste ankepunkt ved Boy in the Striped Pyjamas er at skuespillerne snakker snobbete engelsk. Det er irriterende når de liksom skal være tyske. Men siden det er Disney som finansierer filmen, må de droppe undertekster slik at filmen kan finne et amerikansk publikum... Men selv om det er Disney er det ingen barnefilm.