Blodig alvor

Blodig alvor – Carnage er den beste filmen Roman Polanski har gjort siden Pianisten (2002), og bærer bud om at den kontroversielle filmskaperen fremdeles har noen gode filmer i seg på sine gamle dager. Filmen er basert på skuespillet «God of Carnage», skrevet av Yasmina Reza.

To gutter ryker i slagsmål, og de to foreldreparene møtes for å snakke om konflikten, og forhåpentligvis løse saken på en sindig, voksen og fornuftig måte. Det går ikke særlig bra. Dette er et komisk drama satt i en liten ramme, og Polanski har maktet å overføre kammerspillet til film med stor overbevisning og eleganse. Det meget sterke laget av skuespillere skal ha sin del av æren, la det være sagt. Særlig briljant er Jodie Foster og Christoph Waltz (som for øvrig spilte en av filmhistoriens beste skurkeroller i Tarantinos Inglorious Basterds).

Med solid forankring i Rezas dramastykke leverer Polanskis film replikkvekslinger på et frydefullt høyt nivå. Du lar deg sjokkere over rollefigurenes oppførsel, og det er til tider vanskelig å la være å gapskratte. Måten konflikten eskalerer på er ikke særlig troverdig, men det er heller ikke filmens agenda. Den søker heller å studere personlighetsmessige svakheter og absurditeter hos ulike mennesker, og er således både morsom og ubehagelig på samme tid. Den politiske underteksten er dessuten temmelig klar. Blodig alvor – Carnage er med andre ord en større film enn den gir seg ut for. Anbefales.