Den mexikanske filmskaperen Alejandro González Iñárritu («Babel», «21 Grams») er kjent for å være tro mot sin stil. Flerkarakter og lag av historier kjennetegner hans tidligere filmer. På «Biutiful» har Iñárritu for første gang jobbet uten manusforfatter Guillermo Arriaga, noe som har gitt en mer rettlinjet fortellerstil.
Filmen handler om Uxbal, en mentalt sammensatt og gåtefull mann, en mann som er på full fart mot avgrunnen. Kona, en uansvarlig og festglad lørve, har gått fra han til fordel for hans døgenikt av en bror. Uxbal trikser og mikser og gjør moralsk forkastelige ting i kampen om å klore seg fast i tilværelsen, samtidig som han også gjør alt han kan for å være en omsorgsfull far for sine barn.
Når han en dag får vite at han er alvorlig kreftsyk og bare har et par måneder igjen å leve, tvinges han til å avklare en rekke ting i livet sitt, både overfor seg selv og folk rundt seg. Han innser at han kjemper mot tiden, og prøver å forberede sine barn, uten å fortelle dem det direkte, til et liv uten sin far.
Det er like greit å si det med rene ord: «Biutiful» er en mørk og deprimerende film. Den rammer hardt i mageregionen, og du sitter med en klump i halsen gjennom store deler av filmen. Javier Bardem gjør en ekstraordinær innsats i rollen som Uxbal, og leverer et enormt rørende og hjerteskjærende portrett. Birollene er også spilt på en særdeles overbevisende måte.
«Biutiful» griper dypt og ryster hardt, en substansiell film som elskere av seriøs filmkunst ikke bør gå glipp av.