Filmatiseringen av Kathryn Stocketts bestsellerroman sitter som et skudd. En nydelig film har det blitt, selv om den er nokså glossy og overfladisk i sin omgang med miljøbeskrivelser (mulig dette gjelder boka også, aner ikke, har ikke lest, innrømmer det).
Vi er i sørstatene på 60-tallet. Unge, freske Eugenia, med klengenavnet Skeeter, kommer tilbake til oppvekstbyen sin etter college. Hun har lyst til å bli en skribent. Gjett om det lille samfunnet blir opprørt når hun bestemmer seg for å intervjue den svarte underklassekvinnen Aibileen, som jobber som hushjelp som Skeeters bestevenninne.
Snart åpner også andre kvinner sine hjerter, og et farlig bokprosjekt tar form. En ny tid er i emning. Besteborgerne i den lille byen er ikke klare for å høre disse kvinnenes historie, men det gir de beng i. Og mellom dem oppstår det nære vennskapsbånd og solidaritet på tvers av sosial bakgrunn.
Denne varmhjertede og nokså avanserte tårepersen bæres trygt frem av fantastiske rolleprestasjoner fra folk som Emma Stone, Viola Davis, Bryce Dallas Howard og Jessica Chastain. Regien er stødig, fotoet er flott, og det er i det hele tatt lite rusk i maskineriet. «Barnepiken» oser kvalitet tvers igjennom.
Nei, filmen er ikke spesielt subtil, og ja, den er tidvis ganske sentimental, men dette oppleves ikke som forstyrrende i tilfellet «Barnepiken» – for stort mer elegant og gripende historiefortelling skal du lete en stund etter. Blir du ikke rørt av denne filmen, så bør du vurdere å søke hjelp.