Anmeldelse: Woody Allen: A documentary

Streit og solid portrett av en av tidenes mest produktive filmskapere. Et kronologisk reise der vi følger Woody Allens barndom og karriere gjennom en spilletid på to timer. Privatliv og jucy detaljer? Null og niks, dette er et snadder for filmfans, ikke sladrehanker. Gjennom arkivopptak (hovedsakelig fra Allens egne opptredener og filmer) og intervjuer med skuespillere, fotografer, produsenter og hele TO filmkritikere (Leonard Maltin og en viss F. X Feeney) skal filmografien og Allens kunstneriske prosjekt drøftes. Det er flinkt, men ganske traust og tidkrevende.

Etter en time med talking heads og arkivklipp har vi ikke kommet lenger enn til Annie Hall (1977). Filmens sterkeste side er vel å vise oss hvordan Woody arbeider. Og at man får lyst til å se omtrent samtlige (bortsett fra Mord og andre misforståelser (1989) hvis gjensyn bød på en liten nedtur) av filmene hans igjen. Hei alle sammen! Jeg ønsker meg en Woody Allen-boks!