The Dark Knight Rises er så avgjort en fullendt, naturlig avslutning på Christopher Nolans Batman-trilogi – en filmserie som umiddelbart går over i historien som den mest komplette, ambisiøse og kunstnerisk vellykkede tilnærmingen til superheltgenren. Nolans Batman-filmer sprenger grenser for hva vi normalt forventer fra superheltfilmer; her bys det på skarpe beskrivelser, kritikk og hyllest av både samfunn og mennesker, koblet med finurlige krimhistorier og storslått effektmakeri.

 

The Dark Knight Rises plukker opp tråder fra de to første filmene (særlig 2’ern The Dark Knight), spinner opp et nytt, sinnrikt plot, og løser så hele floken på en overbevisende måte. En ny superskurk åpenbarer seg i form av Bane (spilt av en oppbiffa og fryktinngytende Tom Hardy) - en eksleiesoldat med myteomspunnet bakgrunn, samt en ondskapsfull og samtidig uforutsigbar agenda. I dette monstermennesket - en slags krysning av en mean motherfucker fribryter og Darth Vader – møter Batman en skurk som overgår ham fysisk, og med en forvridd galskap som ikke står særlig mye tilbake for Jokeren. 

 

I kampen mot Bane og hans hær, mottar Bruce Wayne/Batman både tjenester og bjørnetjenester fra den smellvakre, katteaktig grasiøse og hardtslående tjuvradden Selina Kyle, som de DC Comics-innvidde vil kjenne som Catwoman. Anne Hataway gjør en meget god jobb i denne rollen.

 

At kamp- og actionkoreografien er gjennomgående tight, rå og stilsikker, er som forventet. At Nolan makter å holde kontroll på plotets irrganger og det karakterrike universet, er også som forventet. På sedvanlig vis driver regissøren historien fremover med en nær sagt pretensiøs sikkerhet. Nolan tar fart, hopper høyt og langt, og lander trygt - dog mangler det kanskje litt på elegansen i nedslaget. Tvisten hvor hovedantagonisten åpenbarer seg og forklarer Batman (og oss som sitter og ser filmen) hvordan ting henger sammen, lukter litt av både Shyamalan og lettvinte James Bond-aktige løsninger. Dessuten kunne jeg klart meg veldig fint uten det aller siste bildet; det hadde holdt med at Michael Caine løfter glasset og smiler, noe mer teskjemating trenges ikke.

 

Ok, småtteri.

 

I det store bildet er The Dark Knight Rises en maktdemonstrasjon av en film, og selv om den i mine øyne ikke når helt opp mot forgjengeren The Dark Knight, så representerer den en solid og verdig avrunding av Christopher Nolans bidrag til Batman-franchisen. Det går rykter om at Warner Bros. skal reboote filmserien etter The Dark Knight Rises. La oss håpe at de tar seg god tid, veldig god tid, forferdelig god tid.