Anmeldelse: The Cabin in the Woods

Det begynner demonstrativt konvensjonelt: Ungdomsgjeng bestående av stereotyper (jock, nerd, skrullebukk-stoner, babe og halvkysk snelle) skal på hyttetur, og man skjønner at de skal drepes en etter en. Men som i suksessen Hunger Games er det noen som styrer drapsorgien fra utsiden. Noen gladlaks-byråkrater sitter nemlig i et kontrollrom og det blir avgjort at gjengen skal utsettes for en “Zombie Redneck Torture Family”. Amerikansk gotikk klonet med zombier og familien fra Motorsagmassakren, hvis det sier deg noe. Her skal det ikke røpes mer, annet enn at det står mye mer på spill enn det man skulle tro.

The Cabin in the Woods er en fjollete og spretten lek med skrekkfilmgenren som slekter på ikoniske Skrik fra 1995, og som drar inn mer tidstypiske elementer som konspirasjonsteori av den okkulte sorten.

Humoren og den nerde-encyklopediske omgangen med horror-konvensjoner går heldigvis ikke på bekostning av skrekken, her er både skvettescener og ubehag (i Saw-grenselandet) i stort omfang, hvis du kun forventer deg noen gufne grøss blir du ikke skuffet. Oppsummert: Cabin in the Woods er en tullete, blodig og skremmende skrekkfilmlek med en genrebevissthet fra helvete. Veldig bra film, ingen tvil om den saken.  Et friskt og artig og referansentungt pust som definitivt ikke fornyer genren, men som gir mye heseblesende, blodig glede i halvannen time. Den tåler nok å bli sett igjen også!