Anmeldelse: The Angels' Share

Det er ikke greit å være noen av Skottlands mest uheldige bøller. Men jammen kan det by på glede, kjærlighet og whisky - i følge regissør Ken Loach. Vi blir i feel-good filmens ånd introdusert for en gjeng unge og uskikkelige, som må stå til ansvar for politiet for alt fra nasking til kriminalitet av det mer alvorlige kaliberet.

 I sentrum er vår hovedperson Robbie (Paul Brannigan), og sammen med tre andre må han avlegge samfunnstjeneste for å bøte på skadene. Robbie prøver til stadighet å legge sin voldelige fortid bak seg, for å kunne bli en god mann for sin kjæreste og far for nyfødte sønn. Men hans tidligere liv innhenter ham gang på gang. Den sympatiske bestefaraktige skikkelsen Harry (John Henshaw), tar med de fire pøblene på whiskytur, hvor de oppdager at verdens dyreste og mest sjeldne whisky er ute for auksjon. De fire legger en plan for å kapre de edle dråpene.

The Angels’ Share er litt som en Jameson med en mild, rund og anonym smak. Den forteller deg at det er hardt å være ung, klønete og i trøbbel, fortiden kommer til å ta deg igjen, og kriminalitet lønner seg iblant hvis du er smart nok. Den er søt, trivelig og generelt helt ok i sitt forsøk på å blande humor og sosialpolitiske ytringer, men skaper nok ikke det helt store engasjementet. Den promoteres som varm og publikumsvennlig, men føles en anelse platt og intetsigende.