Upperdog

Med Upperdog har Norge fått en film som ikke er bra til å være norsk, men som hadde vært en et lite mesterstykke uansett nasjonalitet.

Sara Johnsens første film etter den nydelige debuten Vinterkyss fra 2005 er en multiplotthistorie fra hovedstaden der vi stifter bekjentskap med en traumatisert Afghanistanveteran med beskjedne forventninger til fremtiden, en polsk, frimodig og skravlete hushjelp, en karismatisk, men slesk og usympatisk vestkantgutt, og en kinarestaurantansatt og forelska jente fra enklere kår. De to sistnevnte er søsken, men det er det bare søsteren som vet. De kom nemlig til Norge fra Vietnam som smårollinger, men det har ikke yngstemann noe minne om. Ennå.

Med elegant sammenvevde hendelser spinnes de ulike karakterenes liv og skjebner sammen, med et nydelig, sommermørkt Oslo som bakteppe. Filmens særegne stemning og følelsen denne anmelder får av universet skyldes den alkymistisk dristige blandingen av uredd, men aldri insisterende symbolbruk, gjennomtenkt bruk av klassisk musikk som aldri virker påtrengende og viljen til å fortelle om genuint menneskelige konflikter om personer det er oppriktig interessant å bli kjent med. Upperdog er helt klart en av tiårets suverent beste filmer.

Ekstra:
Slettede scener, intervjuer, kortfilmen Houdinis hund.