( 02.03.2010 )
Noen ganger blir jeg altså sittende og lure på hva medvirkende i en film faktisk tenker på underveis i innspillingen. Som for eksempel i Street Fighter. Trodde de virkelig at sluttresultatet kom til å bli bra? Eller var de klare over hvilket makkverk de faktisk var i ferd med å sette sitt navn på? Hvis sistnevnte er tilfelle skal de ha kudos for at de i det hele tatt maktet å komme seg på jobb. Hvis førstnevnte er tilfelle burde de oppsøke psykisk hjelp. For dette er direkte pinlig.
Lavmål er Chris Kleins iherdige innsats for å knabbe en Razzie for verste Nick Cage-imitasjon. Han kan bare slappe av: prisen er hans! Dette er uggent, katastrofalt og totalt uholdbart.
Ekstra: Ingenting.
Snadder for Jar Jar-fansen.
Lunt og satirisk om Alzheimer.
Goddag, solidaritet.
Spaghettiwestern møter eventyr og action i historien om verdens tøffeste katt.
Christoph Waltz og Jodie Foster imponerer i Polanskis morsomste film.