Bitches in Oslo
Tekst: Einar Aarvig 31.01.2010
Noen filmer går rett på DVD i det stille. Bitch Slap, som er en film om babes, gønnere, eksplosjoner og schtilige replikker, lanseres med et brak.
Under Oslo Filmfestival fikk hovedstaden besøk av de tre kvinnene i hovedrollene. FilmMagasinet måtte selvsagt ta en prat og posere røft på bilde med Julia Voth, America Olivio og Erin Cummings da de var i byen.
FM: Fortell litt om hvem dere er i filmen!
Julia: Jeg spiller Trixie. Hun er beskrevet som en stripper med et hjerte av gull, og har stort sett på seg en liten gullkjole. Hun er ung, stilig og naiv, og virker først som et offer for omstendighetene. Som et uskyldig sukkertøy for øyet. Hun er en person som kan være den hun vil være. Hun er ikke redd for å bruke kroppen heller.
Erin: Jeg er Hel, hjernen bak operasjonen vi ser i filmen. Hun er den organiserte, den som prøver å gjøre alt riktig. Hun holder seg til planen til tross for sin spesielle bakgrunn. Den røpes ikke før mot slutten av filmen. Hun virker kanskje først som en kald og følelsesløs person, men har selvsagt en mer emosjonell side også. If Trixie’s the face, I’m the grace.
America: Noe som gjør meg til bomben. Jeg har den mest fysiske rollen. Camero er den som mest i bevegelse, man skulle tro hun var datter av en ulv eller noe, en som bare kommer ut av ørkenen. Hun er foreldreløs og kjenner ikke til sin egen bakgrunn. Alt hun vet er at hun har hatt et tøft liv. Hun er en gateslåssende, mannehatende, doplangende og dopmisbrukende jente som også er sexy og feminin. Hun jobber for et bedre liv.
Bitch Slap er som du kanskje skjønner en film som ikke gjør krav på å være veldig seriøs. Det dreier seg som sagt mer om tøffe og sexy enkeltmomenter enn om en helhetlig handling. Den prøver dessuten å være en hyllest til seksti- og søttitallets exploitation-filmer.
FM: Hva slags regi fikk dere? Ble dere bedt om å være sexy og sånn?
Erin: Haha, ”være mer sexy”, liksom. Nei, det ville nok sett i overkant latterlig ut. Å være sexy kommer ut fra hvor sann man oppfatter karakteren, ikke hvor hardt vi prøver.
Julia: Det var jo en tone i manuset vi prøvde å fange. Men vi stolte 100% på regissøren. Rick Jacobson var helt fantastisk å jobbe med.
America: Han har laget en haug med episoder av både Baywatch og Xena. Og over tjue filmer! Han satte tonen, vi ble med på lasset, og filmen ble det den har blitt. En over-toppen popcornfilm du kan nyte uten å tenke en eneste tanke. Det er viktig å ta den for det den er!
Bli den første til å kommentere denne saken!